I morgen forsvinner jeg litt til.

Hei!

Nå har vi fått enda en oppgave om å lese en bok, denne gangen en roman. Boken jeg har valgt å lese heter I morgen forsvinner jeg litt til, og den er skrevet av Laila Sognnæs Østhagen.  Boka er relativt ny, ettersom den ble utgitt i 2014.

Boka starter midt i handlingen, men likevell får man med seg en god del informasjon om både hvordan personer som er med og hvor de befinner seg. Hovedpersonen i boka heter Signe, og hun bor på ett sykehjem.  Boken er skrevet i 3. person og blir fortalt i ett alltvitende fortellesperspektiv.

Som leser blir jeg kjent med hovedpersonene ganske kjapt, og man forstår fort hvem boken dreier seg om, som da er Signe.  Signe er en kvikk og oppegående dame som jeg antar er i 80 årene ca. Hun lider av identitetsforvirring og hopper ofte mellom fortid og nåtid, tankekraften hennes er også ganske svekket. I starten blir man også kjent med Lars (biperson), som er nyansatt på sykehjemmet.

Jeg får intrykk av at handligen i boken foregår i nyere tid, og handlingen finner sted på sykehjemmet hvor Signe går hver dag i korridorene og lurer på hvor hun er, og når hun skal få dra hjem å klippe plenen. I starten får man informasjon om hvordan rommet Signe bor på ser ut, og det høres ut som et helt vanlig rom på ett sykehjem hvor man har en seng, en stol og gjerne en komode eller ett skap.

Personene i boken

Heia, og velkommen tilbake.

Jeg tenkte ettersom jeg ikke har fortalt så mye om de ulike personene i boken så kunne jeg gjøre det nå. Boken har ikke alt for mange personer involvert, men det er en noen man møter igjen flere ganger, og noen som er med gjennom hele boken.

Bokens hovedperson er som jeg har nevnt tidligere 17 år gamle Hazer Grace. Hun har siden hun var 13 år lidet av diagnosen skjoldkjertelkreft og vet at hun aldri kommer til å bli frisk. Hun har vokst opp sammen med sin mor og far. Diagnosen har gjort henne deprimert i følge hennes mor, og sendes derfor på en støttegruppe for kreftsyke. Hazel mener selv hun er en granat, som når som helst kan eksplodere.

Augustus Walter, mest kjent for Gus i boken. Han har tidligere hatt kreft, men møter opp på støttegruppen for å støtte en venn av seg, Isaac. Grunnet hans tidligere diagnose, har han mistet den ene foten og bruker derfor protese. Hazel beskriver Gus med blå øyne og mørkt hår. Jeg opplever at Augustus er en veldig omtenksom og bra type,og tar godt vare på Hazel.

Moren til Hazel heter Laura Dern. Hun virker som en veldig overbeskyttende, men fortsatt en støttende mor. Hun vil kun det beste for Hazel, selv om det ikke alltid er til en glede for henne.

Her er ett bilde av Hazel sammen med Isaac. Han er Augustus sin beste venn og fikk øyekreft i ung alder. Han har mistet synet på grunn av en operasjon. Han er en god venn av Hazel, og var i begynnelsen sammen med en jente med navn Monica. De slår opp, og han er preget i lang tid etter bruddet.

Det var kort fortalt om de personene som har spilt stor rolle til nå i boken.  Jeg elsker boken, og min favoritt person så langt er helt klart Hazel.

Lenge siden sist

Hei, og velkommen tilbake til bloggen min.

Nå er det gått nokså lang tid siden forrige gang jeg postet ett innlegg her.  I løpet av mitt fravær her, har høstferien passert og jeg er på god vei i boken min. Jeg har sett filmen til boken før som nevnt tidligere, så jeg har en anelse om hva som skjer mens jeg leser. Likevel synes jeg boka er kjempe spennende, og jeg blir helt borte mens jeg leser.

Her er en kjapp animasjon av kreftsyke Hazel som er hovedperson i boken sammen med Augustus Walters som hun forelsker seg i.

Det jeg har lest til nå kort oppsummert, er at Hazel har begynt å gå på en sosial ordning for kreftsyke ungdommer tross sin egen vilje. Foreldrene synes hun tilbringer for mye tid alene på rommet sitt, og oppfordrer henne til å gjøre noe sosialt. Hun er veldig syk, og må alltid trille rundt på en oksygenflaske på en tralle, noe som kan være ett hinder for henne i hverdagen når det gjelder å finne på ting. Hun treffer Augustus på møtene, og i begynnelsen liker hun ikke han i det hele tatt, ettersom han er en mye tøffere type enn det hun selv er, ettersom hun er en stille og rolig jente. Augustus klarer å overbevise Hazel til å være sammen utenom møtene, og de ender opp med å bli veldig gode venner.

Dette var en liten oppsummering om det jeg har lest til nå, og gleder meg til å lese resten.

Mitt første blogginnlegg

¨

Heisann!

Dette er det første innlegget jeg skriver på denne bloggen. Her skal jeg skrive underveis som jeg leser boken the fault in stars. Boken er skrevet av John Green og kom ut i januar 2012.
Jeg har sett filmen tidligere og liker den veldig godt,så jeg ser frem til å lese boken.

Her er bildet av forsiden på boken. Den er originalt utgitt på engelsk, men jeg har valgt å lese den norske versjonen som heter faen ta skjebnen. Boken er skrevet i perspektivet av en 16 år gammel jente som heter Hazel. Hun har kreft, og blir tvunget til å møte opp i en gruppe sammen med andre kreftpasienter for å være sosial. Der møter hun en gutt som heter Augustus. De finner tonen og blir kjærester. Bokens slutt har en uventet ending, men det kommer jeg tilbake til etterhvert som jeg leser.